MAYP Oppgave
arbeid

Tema for denne oppgaven er Pedagogisk bruk av IKT ved Høyskolen i Akershus og lærerutdanningens rolle i forhold til dette.

Ideen ble brakt på bane under en samtale mellom veileder (Trond Smistad) og meg. Han satte meg på tanken å gjøre denne jobben med utgangspunkt i Høyskolen. Det hadde jeg kanskje ikke kommet eller våget på egenhånd.

Det ligger etter min mening mange interessante muligheter i et slikt tema. Dessuten er dette et tema som er veldig aktuelt, og ikke minst så har innføringen av kunnskapsløftet gitt noen klare føringer for hva utdanningen i norge skal og bør inneholde av digital kompetanse.Det er spennendeå forsøke å finne ut av i hvilken grad HiAk har pedagogisk bruk av IKT i sin lærerutdanning.Videre vil det i forlengelsen av det være interessant å se om det kan være rom forbedringer i dette for lærerutdanningen.Dette i seg selv genererer en mengde spørsmål som det skal bli interessant å finne ut mer om.Selv så er jeg jo av den oppfattningen av at det er rom for forbedring her. Men i hivlken utstrekkning og på hvilken måte, ja det er noe av det jeg ønsker å finne ut av.Allerede i starten ser jeg en rekke problemstillinger og problemområder som det kan arbeides videre med.

Etter at ideen tok form, har jeg tenkt mye på de mulighetene som kan ligge i en slik oppgave. Dette er et stort tema som lett kan kreve mange svar. Med er jo interessant i seg selv. Som et utgangspunkt for masteroppgaven synes jeg det er greit å spenne over litt bredde nå i begynelsen til jeg ser hva jeg kommer til å lande på.

Vi må se på:Dagens situasjonIKT bruken i ett 10-15års perspektiv innenfor lærerutdanningen.

Forå få et utgangspunkt så er det viktig å vite noe om dagens situasjon.Hvordan kan jeg finne ut noe om dagens situasjon? Hva er viktig i forhold til dagens situasjon?

- innenfor lærerutdanningen

Dette dreier seg først og fremt om definering.Slik jeg ser det pr. idag er ikke en slik oppgave avgrenset til en spesiell del av HiAk, men snarere en oppgave som ser på hvordan HiAk som en lærende organisasjon implementerer digital kompetanse i eget arbeid.Det er også et behov for å se på hvordan digital kompetanse videre formidles til studentene. Om det gjøres på en slik måte og iet slikt omfang at det får innvirkning på deres eget arbeid senere.

Begrepet pedagogisk bruk av IKT er håpløst upresist. Hva legger vi i det? Hva mener vi når vi snakker om pedagogisk bruk av IKT?Hva bør det inneholde?Hva vet vi om endringer i digitalt innhold og endring i digital kompetanse over tid?

Det er viktigå få på plass en del begreper. Min oppgave 1 i MAYP skal være med å vise forståelse for forskningsmessig tenkning og tilnærming. Dette semesteret er det aksjonsforskningen som står i sentrum.Så jeg vil utvikle begrepsappartet rundt aksjonsforskningen og de metoder og tilnærminger som studiet bringer meg innom i denne delen.Jeg ser nok for meg at denne analysen av begreper blir mer generell etterhvert, men ett sted må vi starte.

071118 - Innholdet i denne oppgaven er ikke avklart enda.

Her vil jeg utvikle problemstillingen min over tid.Legger på en ny gren (datomerket) etterhvert som problemstillingen tar form.

Hvordan er pedagogisk bruk av IKT integrert som endel av opplæringen ved lærer utdanningen på Høyskolen i Akershus i dag og hvordan samsvarer det med hva lærere kan forvente av utfordringer i skolen?Oppgaven omfatter PPU (Praktisk pedagogisk utdanning) ved høyskolen i Akershus i 2007/2008.Denne problemstillingen er på ingen måte ferdig behandlet eller gjennomtenkt. Den for stå som en arbeidstittel for meg selv akkurat nå.

Litt om hva som inngår i denne oppgaven.Denne delen blir et arbeidsområde. Her tenker jeg høyt og hopper litt frem og tilbake. Håpet er jo at oppgavens innhold og form trer frem etterhvert.Struktureringen tar jeg til slutt.

Hvordan skal jeg organisere arbeide medå bygge opp denne oppgaven?Jeg vil gjerne ta i bruk ny teknologi og nye teknikker ved siden avå utforme selve oppgaven. Dette fordi jeg ønsker at oppgaven i seg selv skal tilføres ekstra læringsverdi for meg i mitt arbeid mot masteroppgaven.

ITU har en definering av digital kompetanse:Denne beskrivelsen kan sikkert diskuteres og evt. omformuleres, men den er et godt utgangspunktå holde seg til i starten mens man jobber ut tema og innhold for oppgaven.Trond Smistad sier i en kommentar til et innlegg hvor jeg etterlysert definisjonen på "pedagogisk bruk av IKT" at:Det samme er nok tilfelle for "digital kompetanse" selv om det er "lettere"å finne frem til konkrete målbare enheter her.Definisjon av digital kompetanse:Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger forå kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.(Digital skole hver dag, ITU 2005)"En alternativ forståelse av begrepet pedagogisk bruk av IKT kan kanskje være at den er åpen?"

Til denne oppgaven er planenå se på lærerutdanning (for denne oppgaven PPU 2007/2008) og hva den inneholder av digital kompetanse.

Se på hva PPU tilfører studentene av digital kompetanse og hvordan den forbereder studentene på deres møte med skolehverdagen og deres bruk av digital kompetanse i undervisning.Får studentene anledning til å prøve ut sine ferdigheter med pedagogisk bruk av IKT i oppgaver eller praksisperiode?Hva opplever studentene som mest utfordrende i forhold tilå benytte IKT som pedagogisk metode eller hjelpemiddel?

Hvilken kompetanse har dagens lærerstudenter innenfor område digital kompetanse?Er det fremdeles slik at at det er store mangler på grunnleggende digitale kunnskaper eller begynner vi nå å se konturene av at de digitale generasjonene er i ferd med å vokse opp?

Hvordan ser egentlig den digitale hverdagen ut på skolene?Hva kan studentene forvente seg av sine fremtidige arbeidsplasser når det gjelder:Digital kompetanse?Pedagogisk bruk av IKT i undervisningen?Skoleledelsens IKT strategier?Skoleeiers strategier ved gjennomføring av kunnskapsløftets krav til digital kunnskap bland elevene?

Hva kan studentene forvente av kompetanse hos elevene når de kommer ut i jobb eller ut i praksis?For PPU studenter så er det først og fremst elevenes kompetanse på videregående skole.Men skjematisk så kunne vi ønske oss en skjematisk oversikt fordelt på de forskjellige alderstrinn:Hvordan ser egentlig dagens kunnskapsnivå ut for elever/studenter på forskjellig alderstrinn?Er det store individuelle forskjeller?Er det store forskjeller skolene i mellom? Hva består disse forskjellene i og hvordan oppstår de?Barnehage/SFOBarneskoleUngdomsskoleVideregående skoleStudenter ved Høyskoler og Universitet

Hvordan kan vi med utgangspunkt i det vi vet eller erfarer tilpasse vår praksis på en slik måte at vi utnytter elevenes kunnskapsnivå og stimulerer til videre utvikling?

Hvordan tror vi elevenes kompetanse og ferdigheter ser ut i et fremtidig perspektiv?Hvilke digitale ferdigheter er det naturligå anta at våre elever har/får i årene som kommer?Hvordan ser den digitale hverdagen ut i et slikt fremtidig perspektiv?

Trond peker på at aksjonsforskning IKKE er en metode men en måte å utføre forskningsarbeide på. Mao. kan aksjonsforskning settes sammen av flere metoder underveis avhengig av hvilke resultat man er ute etter eller hvilke mål man har for forskningen.Man kan utmerket godt benytte både f.eks. kvantitative metoder, triangulering og kvalitative metoder i sitt aksjonsforskningsarbeid. Det bestemmes av hva man vil finne ut.Hovedpoenget med Aksjonsforskning erå unngå å forske "på", men mer å forske "med".

HåkonLigger lenger etter enn han hadde håpet på, men har i øyeblikket ingen panikk. Har krystallisert ut hva han vil drive med nå frem mot oppgave.RunarBegynnerå ta form.EvyHar begyntå skrive. Sliter litt med å komme seg på nett og gjøre det "digital" og med blogg. Men ser det i selv som er utfordring.AsbjørnJobber medå finne form og innhold. Har enda et stykke igjen å gå. Leter ende litt i metodevalget.KåreProblemstillingen begynnerå bli klar og har oversikt over hva han vil levere til første oppgave.Opplæring, Ex-installasjon, opplæring....Ønsker i løpet av master å lage et undervisningsopplegg som ivaretar EX-installasjon.

Oppgaven som leveres i1. februar skal være en fullstendig oppgave. Dvs. formelt sett en komplett oppgave.JanuarInnholdet skal følge de normale formaliene for en oppgave.Dette betyr sevlfølgelig ikke at oppgaven skal være løst. Men vise hva som er tenkt, hvordan og hva.Alt vi gjør i første oppgave kan benyttes videre på vanlig måte i forhold til referanser etc. Men oppgaven kan ikke leveres som deloppgave.

Vi må finne en form.I fagplanen for masterstudie står det:Metoden er pensum....

Planlegging av arbede mot oppgave 1Tema/Probl. omr.Avgrensning/Problem stillingMetodevalg/TeoriEmpiri/Hva skal gjøresAnalyse av data/Drøfting