Pedagogikk

Motivasjon

r

Skoleelevers motivasjon synker.I St.melding nr.22 fremgår det at skoleelevers motivasjon for læring synker fra 5.trinn til utgangen av 10.klasse (Kunnskapsdepartementet, 2010-2011).NB!Det er opprettet en forbindelse mellom motivasjon og elevmedvirkning. Med følgende begrunnelse: Noen forskere (Fredrici, Skaalevik, Ryan?) hevder at behovet for autonomi er et av tre grunnleggende (og ifølge dem medfødte) behov som ligger til grunn for indre motivasjon.

a

Indre og ytre motivasjon

r

Attribusjonsteori (indre, ytre, kontrollerbar, ukontrollerbar).Pygmalioneffekten? Rosenthaleffekten

Motivasjonsteori

r

I Gunn Imsen: "Elevenes verden" er det to kapitler:Kapittel 10 Motivasjon, følelser og behov.Kapittel 11 Kognitiv og sosialkognitiv motivasjonsteori.(Gjennomgående individualpsykologisk tilnærming)- Humanistiske motivasjonsteori - Maslows behovshierarki- Prestasjonsmotivasjon: - Imsen har ikke med Csikszentmihalyi og flytsonen- Systemiske perspektiver på motivasjon

Humanistisk teori

r

Maslow er viktig

a

Behavioristisk teori

a

Prestasjonsmotivasjon

a

Selvbestemmelsesteori (SDT)

r

(Deci og Ryan)Self-determination theory (SDT)- Autonomi (medvirkning). Følelsen av autonomi, det vil si å kunne ha kontroll over sitt eget liv og regulere sine handlinger ut fra egne valg.- Kompetanse (tilstrekkelig utfordring). Følelse av kompetanse som et grunnleggende behov, på linje med Maslows vekstbehov- Tilhørighet. Sosial tilhørighet er tilsvarende Maslows behov for sosial tilknytning. Bli sett, Gode relasjoner lærer og elevImsen, Gunn. Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget.

a

Sosialkognitiv teori

r

Bandura er sentral her. "Self-efficacy". Forventning om å mestre. Å klare oppgaven - forventning om hva som kommer etterpå.

Hvordan undervise på en motiverende måte?

r

Fra Imsenboken - Elevens verden Hva står her?S.356 Ti gode råd for å stimulere elevenes motivasjonFra Good og Brophy (2008)1. Vis deg som en engasjert lærer(Snakk om ditt eget engasjement og interesser2. Kommuniser hva du venter av eleveneBehandle elevene som om de er ivrige til å lære, da blir det det (selvoppfyllende profeti). Forvent at de skal være nysjerrige (mk. Jmf. metakom)3. Minimere prestasjonsangsten hos eleveneFokusere på at det er lov å gjøre feil “Nå skal vi se hvor mye fremgang vi har hatt, slik at vi kan lære av hva vi gjorde feil” (jmf. Metakom - snakke om hvordan arbeidsprosessen skal være fremover - relasjonelt? - snakke om “samtaleformen” - samtaleformen blir bredere enn relasjoner som kanskje blir litt følelsesorientert)4. Intensiver oppmerksomheten når det er nødvendigGjør klart for elevene når man kommer til viktig stoff (jmf. Metakom. Snakke om samtaleinnholdet). Sørg for at elevene tør å spørre hvis de ikke forstår (jmf. Bør snakke om dette)5. Bygg opp til nysjerrighet og spenning.At elevene ønsker å vite mer.6. Gjør abstrakt innhold konkret og levende.7. Skape kognitiv ubalanse8. Gjøre elevene bevisst på sin egen motivasjon for å lære (hva de er interessert i, hva de vet noe om)9. Gjøre klart for elevene hva læringsmålene er.Være klar på hvor elevene skal hen. Lær elevene gode læringsstrategier (jmf. Metakom)10. Ha alltid tro på at elevene kan læreHa en grunnleggende tro på at alle kan lære og at ingen ting er for vanskelig (trenger ikke si det, men heller vise det gjennom de forventninger man har til andre). 

Tilpasset opplæring (TPO)

r

Utdanningsdirektoratet har utformet enomfattende ressurssideViktig lesing: Imsen 2014: Kap. 9 (Elevens verden)Imsen 2016: Kap. 12 (Lærerens verden) spesielt 12.4.Se også 14.6 om vurdering og tilpasset opplæringViktige nøkkelbegrep:Integrering: Ofte knyttet til etnisk mangfold i skolenSe Imsen 2016: Kap 7.10Men merk at dette begrepet har vært sterkt knyttet til "integrering av funksjonshemmede" i skolen (Blom,-utvalget på 1970-tallet), altså en lovintegrering med utgangspunkt i et overordnet perspektiv på menneskeverd og som sådan står som et prinsipp og som også betyr "sosial integrering", og som mer står for en prosess. Dette begrepet er på 1990-tallet mer erstattet medInkludering:https://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/inkludering-og-fellesskap/(Utdanningsdirektoratet 18.3.2020)og Imsen 2016 s. 58

a

Inkludering

r

Alle elever skal få realisert sine muligheter for faglig og sosial læring.

a

TPO i styringsdokumenter

r

Hva sier lovverket og læreplanen om tilpasset opplæring (TPO)?TPO i lovverketTPO som implisitt formål i loven: «Opplæringa skal tilpassast evnene og foresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten (Paragraf 1.3)». Alle elever har samme rettigheter til tilpasset opplæring uavhengig av forutsetninger kulturell og etnisk bakgrunn, kjønn, alder og bosted.​TPO i læreplanenTPO som prinsipp i den nye overordnet delen i læreplanen.Den overordnede delen har status som forskrift sammen med resten av læreplanverket, og må leses i lys av opplæringsloven og annet relevant regelverk som gjelder for opplæringen i skole og lærebedrift. For eksempel må omtalen av tilpasset opplæring ikapittel 3 ses i sammenheng med regelverket for tilpasset opplæring og spesialundervisning, elevvurdering, organisering av undervisning og foreldresamarbeidDet er et eget punkt i ny overordnet del som heter:3.2 Undervisning og tilpasset opplæring.Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. For å skape motivasjon og læringsglede i undervisningen trengs et bredt repertoar av læringsaktiviteter og -ressurser innenfor forutsigbare rammer.Tilpasset opplæring er tilrettelegging som skolen gjør for å sikre at alle elever får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen kan blant annet tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske metoder, bruk av læremidler, organisering, og i arbeidet med læringsmiljøet, læreplaner og vurdering.Tilpasset opplæring gjelder alle elever, og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Elever som har behov for tilrettelegging utover det ordinære tilbudet, har krav på spesialundervisning.UtfordringHvordan finne en balanse mellom den enkelte elevs evner og forutsetninger og fellesskapet som elevene er en del av.

a

Virkemiddel i undervisningen

r

TPO som virkemiddel knyttet til metoder, arbeidsmåter, organisatoriske tilnærminger og innholdsmessige valg i undervisningen. Forstått som bestemte måter å organisere og gjennomføre undervisning, vanligvis i betydning tilpasset individet.Det har ofte vært koblet til ulike typer differensiering:temponivåorganisatorisk

Spesialundervisning

r

Lovverket om tilpasset opplæring er overordnet spesialundervisningenSpesialundervisning § 5-1Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.En del av retten til tilpasset opplæring og utløses når eleven ikke kan få et tilfredsstillende læringsutbytte gjennom den ordinære opplæringen i fellesskapet.Denne retten er ikke knyttet til spesifikke vansker, dysfunksjoner eller diagnoser, men like gjerne til forhold i læringsmiljøet.

Elever med spesielle behov

r

LÆREVANSKER OFG FUNKSJONSVANSKER- sansemessige vansker: syn, hørsel- psykisk utviklingshemning/generelle lærevansker- psykososiale vansker;- fysiske funksjonsvansker/sykdom- spesifikke lærevansker; lese-/skrivevansker og dysleksi; språkvansker; matematikkvansker- sammensatte lærevansker/multifunksjonsvansker- syndromer; ADHD, Downs syndrom, autismespekterforstyrrelser

IOP

r

IOP (individuell opplæringsplan)- Loven fastslår at alle som får spesialundervisning skal ha individuell opplæringsplan.​- IOP skal synliggjøre både det ordinære undervisningstilbudet og spesialundervisningen.​- Skal vise mål og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal drives.​ Her kan man lage egne mål for eleven. Fag - og timefordeling kan også endres.

Tiltakskjeden

a

Mangfold som en ressurs

r

Vid forståelse av begrepet (Jmf. forelesning ved Roald Jensen og Kristian Moen).Rosa kompetanse.Læreplanen. Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap (Fra overordnet del i K20, pkt. 1.2).

Den flerkulturelle skolen

r

Flerkulturell pedagogikk: Kritiske perspektiver. Utfordringer rundt segregerte lokalsamfunn (demokratiperspektivet). (Fokus på helhet skole, fritid, og lokalsamfunn). Skole-hjem samarbeid. Forelesning i flerkulturell pedagogikk ved Mona Nordgren (09.09.2019)

a

Globalisering/internasjonalisering

r

Reflekter over begrepene undervisning, opplæring, skole og utdanning i et globaliseringsperspektiv.Hvilken betydning har globaliseringen for utdanningen i a)Norge/Europa b) andre verdensdeler?Hva vil det si at skolen har et eurosentrisk perspektiv på kunnskap?Hvordan presenterer kunnskapsmåla i «faget ditt» Norge/«det norske» - hva med andre land/kulturer?

Det samiske perspektivet

r

Relevant artikkel:https://www.fagsnakk.no/historie/urfolk-assimilasjonspolitikk-og-historiske-sprak/Aktuelle nyhetssaker :https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zL7EE4/naa-starter-arbeidet-med-sannhetskommisjonen-for-samenehttp://nordnorskdebatt.no/article/sannhetskommisjonen-samenehttps://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2018/06/13/195405813/dagfinn-hoybraten-skal-lede-sannhetskommisjonenhttps://www.nrk.no/sapmi/kaare-vennerod-mener-fornorskningen-var-et-folkemord-1.14065304https://www.ifinnmark.no/finnmark/nyheter/samisk/i-20-ar-holdt-liv-inger-historiene-om-samiske-kvinners-erfaringer-under-fornorskningspolitikken-hemmelig-na-bryter-hun-tausheten/s/5-81-716223

a

Skolen som samfunnsinstitusjon

r

Tema: Ledelse av og i skolenHvorfor er skoler ulike?SkolekoderEndringskapasitetUtnyttelse av skolens handlingsromSkolen som organisasjonSkolen som lærende organisasjonSengeRektors rolleProfesjonsutviklingen til den enkelte lærerLedelsesstrukturRektors rolle og påvirkningsmuligheter (Artikkel)KontaktlærerenSkolehistorie

Elevmedvirkning

r

Relevant nettside omtemaetHva sier lovverket?Regelen om elevenes rett til medvirkning står i opplæringsloven § 1-1 Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.I tillegg finner du regler om alle barns rett til å si sin mening og bli hørt i barnekonvensjonen artikkel 12 og i Grunnlovens § 104.Alle skoler skal ha elevråd. Elever som sitter i elevrådet, skolemiljøutvalget eller samarbeidsutvalget har lov til å bruke skoletid på møter og på å forberede seg til møter.Lærere som vil vite mer om hvordan de kan jobbe med elevmedvirkning kan se her: Elevmedvirkning: Å bli inkludert, verdsatt og hørt (Kilde)PunkterElevmedvirkningHva, hvorforDemokrati i skolenElevsamtaleHvorforDemokratisk kompetanseFormelle/uformell elevsamtaleKvalitet i elevsamtalenForutsetninger som styrker læringsmuligheten i elevsamtalenRelevans for undervisningenJfr. prinsipper for opplæringen i L06 om elevmedvirkning s.33Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring osv . I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser. Og det gir større innflytelse på egen læring.ogElevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen…………… Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner og talenter. Det vil øke deres muligheter for med virkning og evne til å ta bevisste valg.- Blir viktig i Fagfornyelsen i forhold til det tverrfaglige området demokrati og medborgerskap

a

Læreren

Eleven

r

Hvem er ungdom?Utviklingspsykologi

Læring

Læringsteorier

Behavioristiske teorier

r

Klassisk betinging. Pavlov og Watson. Læring skjer automatisk, gjennom organismens reaksjon på stimuli, etablering av trygghet og utrygghet. Stimulusgeneralisering.Operant betinging (Skinner): Bygge på etablert atferd, eller studier av alminnelig menneskelig adferd (atferdsobservasjon). Hva forsterker læring? Finne riktige forsterkere. Dette skjer i skolen gjennom riktig valg av oppgaver og dertil best mulig fortserkning gjennom paradigmet: Stimulus - atferd - konsekvens + -eller nøytral. Positiv konsekvens øker den ønskede atferd, negativ forsterkning svekker atferden (unngå straff, skaper aggresjon) og nøytral (ignorering) slukker atferden.Se ellers forelesning av Olav Kolstad 3.12.2018: Om læring ...kort presentasjon av behaviorisme:https://hiof.instructure.com/courses/1319/files?preview=390357

a

Kognitive-konstruktivistiske teorier

r

Kognitive teorier .fokuserer på hva som foregår inne i hodet. Dermed blir det også lagt vekt på læringsstrategierPiaget var sentral = kognitiv konstruktivisme. Eleven konstruerer sin egen læring i skjemaer. Assimilasjon: Da bruker eleven etablerte skjema for forståelse av verden. For å lære nytt, må det derimot akkomodasjon til gjennom danning av nye "skjema" eller rekonstruksjon av gamle skjema.Informasjonsbehandlingsmodellen er nyere kognitiv forskning. Ny er nevropsykologisk forskning fremtredende.

a

Sosiokulturelle teorier

r

Mona Nordgren har tidligere hatt forelesning om dette temaet.Filnavn i Canvas: "Mona_Nordgren_Sosiokulturell og sosiokonstruktivisme.ppt"En retning innenfor den sosiokulturelle tilnærmingen som ikke er vektlagt av Imsen. Embodied cognition og kroppsspråk.

Sosialkognitiv teori

r

Sosialkogitiv teori: Albert Bandura.Teorien plasseres mellom behaviorisme og sosiokulturell teori.Teorien kjennetegnes ved modell-læring hvor imitasjon etter modeller og forbilder (mennesker og atferd i miljøet).Legger vekt på mestring og mestringsforventninger (= elevens motivasjon/tanker om å lykkes/mislykkes), noe som er helt avgjørende for selvfølelese og motivasjon for å løse skoleoppggaver.LæringstriadenSe forelesning av Olav Kolstad 3.12.2018 Om læring...og presentasjon av kognitiv læring:https://hiof.instructure.com/courses/1319/files?preview=390357

a

Læringsstrategier

a

Metakognisjon

r

Å styre sine egne tanker.Planlegge egen læring.Overvåke egen læring.Evaluere egen læring.VØL-skjema. Eksempel på undervisning der man legger vekt på utvikling av metakognitive ferdigheter.

a

Organiseringsstrategier

r

Skape oversikt, struktur og innbyrdes sammenheng i kunnskapen.- BISON-metoden (oversiktslesing).Eksempelpå undervisning der det blir lagt vekt på organiseringsstrategier.Bruk av tankekart.

a

Elaboreringsstrategier

r

Dypere bearbeiding av lærestoffet. Knytte ny kunnskap sammen med forkunnskaper.

a

Repetisjonsstrategier

r

- Humoristisk video som aktualiserer hvor mye man glemmer av innhold som man pugger. 

a

Selvregulering

r

Tilnærminger som fokuserer på at eleven selv tar kontrollen over forløpet. (ansvar for egen læring gjennom planlegging og gjennomføring av eget læringsarbeid)I hvilken grad handler selvregulert læring primært om læring på egen hånd?- (Zimmerman, Bandura – sosialkognitive tradisjonen). Følelser- Self-efficacy (mestringsforventning)Lenke til video som en av studentene har lagethttps://www.youtube.com/watch?v=R4aqFhFtyJ0Undervisning om selvregulering

a

Klasseledelse

r

3-delt lærernes kompetanse- 1. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev. (Relasjonsdimensjonen)- 2. Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner. (Verdidimensjonen)- 3. Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. (Fagdimensjonen)Autoritativt vs autoritærtRammefaktorer i forhold til å utøve klasseledelse- Vanligvis liten tid til den enkelte elev. Noen få elever legger beslag på mye av tiden (tidsbruk).- Lærere gjør 700 valg per dag. Mange av valgene blir gjort hver dag.- Krysspress- Mangfoldige utfordringer- Ingen dager er like- Fleksibilitet.- Oppmerksomhet mot eleven: Likhetsprinsipp vs behovsprinsipp.- Skoleledelse vs klasseledelse- Alle lærerne som har en klasse bør ha samme syn på hvordan man skal styre klassen.- Elevmedvirkning, «tid er dyrbart»- Lærerne må ha en kollektiv forståelse. Individuell pedagogisk praksis vs kollektiv pedagogisk praksis.- Gradvis overføring av ledelse fra lærer til elevene?- Viktig å ha profesjonsetisk kompetanse (profesjonsetisk plattform).

a

Relasjonene i klasserommet

r

Synlige kjennetegn på at relasjonen er godKvaliteten på lærer-elev relasjoner avhenger av (1.) Den personlige kvaliteten i kontakten. (2.) Hvordan lærere kommuniserer med elevene. Her handler det om man svarer elever på en vennlig måte, viser interesse, omtanke, og empati og har sans for humor (Ogden 2015). Faglitteraturen viser også til en rekke ulike praksisformer eller atferd som indikerer at lærer og elev har en god relasjon: - Å gå til læreren om man lurer på noe. I en intervjuundersøkelse oppgir lærere at det er når elevene kommer til deg som lærer for å snakke og fortelle om ting de lurer på. De tør å åpne seg og har tillit til deg (Drugli 2012:48). I en annen intervjuundersøkelse oppgir lærere at det er når elevene forteller om seg selv og læreren viser omsorg og bekymring for dette. Da har man et tillitsforhold og begge bryr seg om hverandre (Ramvi 2009).- Snakker ikke negativt om enkeltelever. Hvis de har vanskeligheter med en elev, så snakker de ikke om at de misliker eleven, men heller om manglende relasjoner eller mangelfull kontakt (Ramvi 2009).- Læreren har lyst til å være sammen med elevene. Elever i en undersøkelse oppgir at en god relasjon er kjennetegnet av at lærer må ha lyst til å være sammen med oss (Drugli 2012:48). Teoretikere som er relevante for relasjonsetikk:Gilligan?BuberLevinasLøgstrupKilderLenketil utdypende artikkelBegrepskartet om klasseledelse bygger på følgende kilderMine notaterom klasseledelse og relasjoner.Faglitteratur- Drugli, M. B. (2012): Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevens læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.- Ogden 2015. (Kilde fra PPU-pensum 2018-2019) (oppdatere)- Ramvi, E. (2009): Læreren som relasjonsarbeider. Bedre skole. Nr. 2.

a

Hva er relasjonskompetanse

r

Læreren i en relasjonsprofesjonLærere tilhører en «relasjonsprofesjon» der yrkesutøvere arbeider i en tett og personlig kontakt med andre mennesker. Evne til empati og til å bygge relasjoner er avgjørende. Mange studier viser at lærerne mener gode relasjoner danner basisen for god undervisning og kommunikasjon med elevene. Elever lærer mer av lærere som de har en godt relasjon til (Pianta, 2006)(Ramvi 2009)(Ogden 2015).Relasjonskompetanse er definert som lærerens evne til å se den enkelte elev på vedkommendes egne premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven. Mange lærere vil ofte kunne tenke at det er eleven som må oppføre seg annerledes og ikke en selv. Læreren har alltid hovedansvaret for å tilføre relasjonen det den trenger av respekt, åpenhet og likeverd når dette mangler (Drugli 2012: 45-46).Hvorfor er gode relasjoner viktig?Elever lærer mer av lærere som de liker, respekterer eller stoler på (Ogden 2015).Forskjeller i relasjonerUndersøkelser viser at jenter som regel har bedre relasjoner til sine lærere enn gutter (gjennomsnittlig) (Drugli 2012: 41).Lærerens definisjonsmaktRelasjonen mellom lærer og elev vil alltid være assymmetrisk. Læreren har definisjonsmakten og vil kunne ha stor innvirkning på elevens syn på seg selv og sine omgivelser (Drugli 2012). Elevene vil også tolke handlinger i lys av den relasjonen de har med læreren (Ogden 2015: 134). Case: En lærer sier: «Jeg trenger hjelp til å takle mine negative tanker og reaksjoner overfor Ole» (Drugli 2012). Her bør man også være oppmerksom på Rosenthal-effekten (lenke Pressbookssiden om selvfølelse).Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som (1.) etablerer, (2.) reparerer og (3.) vedlikeholder relasjoner mellom mennesker (Spurkeland 2012) i (Spurkeland og Lysbo 2016: 7). Den er grunnleggende for hele vår sosiale tilværelse.- Ekstra viktig ved hyppig kontakt. Denne kompetansen blir særlig viktig når disse møtene er regelmessige med for eksempel daglig kontakt (kontaktfrekvensen).- Emosjonell kobling gjør responsen sterkere og dypere for begge parter. Eksempel: Stor forskjell på det å bare si takk for en gave og det at man faktisk viser takknemlighet når man faktisk får en gave (Spurkeland og Lysbo 2016: 7).Hvorfor relasjonskompetanse (s.9)?Elevenes relasjonskompetanse

a

Hvordan etablere gode relasjoner i klasserommet

r

Punkter som kan være relevante for hvordan man kan etablere gode relasjoner:Å bry seg om eleveneÅ vise interesse for elevenes interesserÅ “se” enkelteleveneÅ by på seg selvÅ vise at man har tro på eleveneMer ros enn kjeft Å ha klare kommunikasjonsregler i klassen Å være rettferdig Elevene underviser andre på skolenViktig å bruke tid på å etablere gode relasjoner ved skolestart Å gi faglig relevante oppgaverKilderLenke til utdypende artikkel 

a

Lederrrollen

a

Lærerrollen

r

De mange ulike lærerrollene:Produsent (formidleren)Administrator (planlegge og organisering)Entreprenør (være kreativ, finne løsninger på problemer)Integrator (få elevene, foreldrene til å fungere sammen)OmsorgspersonFagformidlerVeilederMotivatorLederKulturbygger?(Gartner vs ...)(Sjekke ut gamle notater på dette)Læreren som veilederLæreren som prosjektveileder:Mathisen, Petter (2001).Fra skipper til los. Læreren som prosjektveileder.Perspektiver på L97. Red.: S.S. Hovdenak. Gyldendal Akademisk.Når alle elevene jobber selvstendig i grupper, så forsøker læreren å ha som mål at man skal snakke med alle elevene i løpet av en time. En grunn til at det er lite spredning av den pedagogiske praksisen til Kristian er ifølge Roald at det er mye fokus på en oppfatning om at tilpasset opplæring skal foregå gjennom individuell tilpasning og veiledning (individuelle kontekster). Det tar for mye tid og kveler læreren.

a

Organiseringskompetanse

Valg av læringsaktiviteter

r

Kunne laget en lenke til lysbildene (Del opp lysbildene bare i de som er relevante for akkurat dette temaet?) som jeg lagde og en direkte lenke til Kahooten. Finne en god balanse mellom• Tilegnelsessituasjoner• Utprøvingssituasjoner• Konsolideringssituasjoner(Klette 2013)Lenke til sammendrag av Kletteartikkelen i Google dokumenter (oppgi at det er en kladd) Notatene mine ligger i Scrivenerdokumentet.

Overgangssituasjoner i klasserommet

r

Bruke notater fra basisgrupper i Scrivenerdokumentet i forhold til PPU

Lærerprofesjonalitet

r

Hva kjennetegner en profesjon? Hva gjør deg til en profesjonell lærer?Lærerprofesjonens samfunnsmandatProfesjonell ansvar og autonomiLæreres profesjonelle handlingsromLitteratur om lærersamarbeid.Imsen, G.(2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk:- Kap.3. Lærerrollen og lærerprofesjonalitet (s.65-92)

a

Profesjonsetikk

r

ProfesjonsetikkMoral og etikkVerdier og normerProfesjonelt skjønnUndervisning som etisk anliggendeProfesjonsetiske verdierLærerprofesjonens etiske plattformEtiske dilemmaEtiske modeller/teorierHvorfor er etikken så viktig? Lærere står overfor mange motsetningsfulle valg og dilemmaer:Arbeidet vårt kjennetegnes av at vi må ta valg som ofte er motsetningsfulle. Hensyn til ulike aktører, innenfor rammer som ikke alltid muliggjør de beste løsninger, står ofte i konflikt med hverandre. Vi må overveie hvordan vi løser de ulike dilemmaene dette medfører.Vårt arbeid er også preget av at det stadig oppstår uforutsette hendelser, der vi må reagere umiddelbart uten at det er gitt hva som er best eller rett handling. Hver dag håndterer vi spontant små og store situasjoner i møte med barn, unge, foreldre og kolleger. Vi tar valg på vegne av barn og unge, der vi bruker vårt profesjonelle skjønn i en faktisk situasjon og handler med en ukjent framtid for øye. (Kilde)Utdanningsforbundet sin nettside omprofesjonsetikk.Lærerprofesjonen trenger et etisk råd (lenke)Profesjonsetikken har ikke vært så artikulert (taus kunnskap)

a

Lærerprofesjonens etiske plattform

r

Hva sier styringsdokumentene?Lærerprofesjonens etiske plattformMenneskerettigheterVårt arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets rettigheter. Disse rettighetene skal fremmes og forsvares i barnehage og skole. Menneskeverdets ukrenkelighet, den enkeltes frihet og behovet for trygghet og omsorg er grunnleggende.Respekt og medvirkningDen enkeltes egenart og personlige integritet fordrer respekt. Det skal ikke forekomme noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger. Alle barnehagebarn og elever har rett til medvirkning. De skal ha frihet til å treffe egne valg innenfor fellesskapets rammer.PersonvernOverholdelse av taushetsplikt og opplysningsplikt er avgjørende i vårt arbeid. Alle har rett til personvern. Personopplysninger skal forvaltes på måter som verner om barnehagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet. Mulighetene for elektronisk informasjonsspredning krever særlig kritisk årvåkenhet.KrenkelserVår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Griper inn og verner barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem.Kollegiet- tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle ansatte på arbeidsplassene. (samarbeid med en rekke ulike ansatte og fagpersoner).- samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med utdannings- og forskningsmiljøer. (mk. endringskompetanse)- skaper og deltar i en positiv samhandlingskultur der alles synspunkter lyttes til og tas på alvor (mk. lærersamarbeid)Kritikkverdige forhold på arbeidsplassentar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på arbeidsplassenFor barnehage og skole som samfunnsinstitusjonerVi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat, slik disse gjennom demokratiske vedtak er nedfelt i lov­ og planverk.

a

Evne til god kommunikasjon

r

- Subjekt-subjekt forhold.- Aktiv lytting- Evne til å metakommunisere.Kilder fra boka "Praksisveilederen i skolen".

a

Lærersamarbeid

r

Lærersamarbeid kan handle om myeKollegalæringTverrfaglig samarbeidBeslektede begreper: KollegaveiledningAv betydning er den forskningen som viser at god profesjonell kollegalæring har avgjørende innvirkning på elevenes læring.Betydningen av lærersamarbeidFordeler og ulemperHargreaves, Fullan, HattieProfesjonell kapital som begrepUlike typer lærersamarbeid1. den privatpraktiserende, 2. balkanisering, 3. kunstig kollegialitet, 4. profesjonelle læringsfellesskap 5. grupper, nettverk og sammenslutninger.Ulike måter som lærere kan samarbeide for å utvikle hverandres undervisningLesson studyAksjonslæringSammenhengen mellom lærersamarbeid og ulike skolesystemKjennetegn på gode/mindre gode skolesystemerUSA vs FinlandGERMKilderLærersamarbeid

a

Tverrfaglig samarbeid

r

En annen term er tverrprofesjonelt samarbeidLærerens samarbeidspartnere – hvem og hva?Arbeidsoppgaver i et teamsamarbeidSamarbeid med PPT og barnevernTaushetsplikt og opplysningspliktLenke til side som gir noe info om tverrfaglig samarbeid.

a

Kollegalæring

r

Hvordan kan kolleger lære av hverandre? En måte å gjøre dette på er med metoden "lesson study".Lesson studyEksempelpå lesson study lagt ut fra UtdanningsdirektoratetArtikkel Bedre skole nr.4 (2017) Tittel: Lesson study - for skolebasert kompetanseutviklingForfattere: Elaine Munthe, Tone Osestad Baugstø og Anne Karin HaldorsenNy bok:Guro Øiestad Gi og motta tilbakemeldingerOm å bygge hverandre—En tilbakemelding kan være vanskelig å gi og krevende å ta imot. Du lurer kanskje på hvordan du kan gi kollegaen din konstruktiv kritikk som gjør at samarbeidet løsner. Som leder funderer du muligens på hvordan du skal bidra til motivasjon i staben. Du har kanskje opplevd at feilplassert ros fra andre kan oppleves som flengende kritikk. Og du vet hvor løftet du og andre blir av anerkjennelse som treffer.

a

Å forske på egne praksis (læreren som forsker)

r

Hva betyr dette i læreryrket?Læreren som forsker - Stenhouse.Tolke læreplanenEvne til å tolke læreplanen og selvstendig utvikle undervisningsopplegg på basis av dette.Hvor mye profesjonelt handlingsrom har man?AksjonslæringOm aksjonslæring:https://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-21-aksjonslaering/Læring gjennom sykluser står sentralt.Aktuelle nyere kilder som man kan følge opp.Selv-studierTankekart som gir oversikt over selv-studier som et felt.https://coggle.it/diagram/U3iLPOb_mKEFAAYc/t/self-studyKilderSammendrag av boken:Å forske på praksis

a

Pedagogisk grunnsyn

r

Hvilket pedagogisk grunnsyn har man?Her er noen eksempler:1. Eleven i sentrumEllen Key - Barnets århundreRessursfokusert tilnærming: Fokus på lete etter "ressurser" i omgivelsene. Bygger på positiv psykologi (Seligman) og ligner også på verdsettende undersøkelse.2. Ressursfokusert tilnærmingHoldninger og perspektiver på hvorfor man vil bli lærer?Kallet?Å hjelpe andre frem i livet?Hvordan snakker man med elevene sine? Hva slags begreper velger man? Hvilke referanser benytter man?

Lærerens arbeid

r

LærergjerningenHistorisk - lærergjerningen som begrep.Formelle krav knyttet til det å bli lærerHva kreves i lærerutdanningen?Krav for å bli tilsatt i skolen:https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/saksbehandling/larerkompetanse/Motivasjon til å underviseUtfordringer med lærernes helse- Eksempel. Et problem med vold mot lærere.Nyhetssak

a

Samarbeid med foreldre

r

Fra loddsalg og kakebaking til reelle drøftinger? Tema 3: Foreldresamarbeid Lovverk og forskrifterForventinger/ansvarForeldregruppenHva bør foreldre gjøre?ForeldremedvirkningForeldremøteUtviklingssamtaleVanskelige samtalerHva sier styringsdokumentene? Føremålet med samarbeid mellom skule og heim er å medverketil eit godt læringsmiljø for elevane gjennom informasjon,dialog og medråderett. Foreldreråd (FAU)§ 11-4 i opplæringslova: Foreldreråd ved grunnskolar:På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldresom har barn i skolen, er medlemmer. Foreldrerådet skal fremjefellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldretek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådetskal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen,leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skapekontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.TillitKlassekontakter som tillitsvalgteÅpenhet og tillit. Tillit svekkes uten kritisk refleksjon og ”det bedre argument”MålsettingAvklare forventninger til hjem – skolesamarbeid. Dei siste åra er det forska lite på kva samarbeidet mellomskule og heim har å seie for læringsmiljøet og læringsresultatatil elevane. At inntekta og utdanningsbakgrunnen til foreldraspelar ei stor rolle for læringsresultata, er no godt kjent, menkorleis kan skule og heim samarbeide for å jamne ut deiskilnadene som ulik heimebakgrunn i dag synest å ha?Føremålet med samarbeid mellom skule og heim er å medverketil eit godt læringsmiljø for elevane gjennom informasjon,dialog og medråderett. Men forskarar finn at spriket mellomintensjonar og realitetar framleis er stort. Det er skulen som erden profesjonelle parten, og som i dei fleste tilfella har makta isamarbeidet. Lærarane reknar seg med rette som fagpersonar,men 12 prosent av foreldra vil ikkje seie det dei meiner tillæraren, av frykt for at det skal gå ut over deira eigne barn.Nokre lærarar opplever eit sterkt foreldrefellesskap og sommeforeldre som ein trussel (Nordahl 2007). Ei anna kartleggingsundersøking om synet til foreldra på grunnskulen konkluderer med det same: Sjølv om foreldre flest (94 prosent) gjev uttrykk for at barna trivst på skulen, er det meir enn ein firedel som hevdar at dei ikkje tør klage av frykt for at det kan gå ut overbarna deira (Beck og Vestre 2008).

Danning

r

Wolfgang Klafki er sentral i forhold til forståelsen av danning med sin forståelse av kategorial danning (Imsen, 2016, s.353). Dette inkluderer både en kritikk av formaldanning og material danningDanning til demokrati (begrepets innhold, betydning, opphav)? Dewey.Kilder: - Forelesning med Kjetil Steinsholt- Tittel på artikkel: Klafkis kategoriale danningsteori og didaktikk.https://www.idunn.no/kategorial-danning-og-bruk-av-ikt-i-undervisning/2-klafkis-kategoriale-danningsteori-og-didaktikk

a

Elevenes psykiske helse

r

Definisjon av psykisk helse.Undersøkelser om elevenes psykiske helseLærerrollen i forhold til elevenes psykiske helseAktuell litteratur- Generasjon prestasjon Hva er det som feiler oss? Ole Jacob Madsen. På universitetsforlaget.

a

Årsaker til prestasjonspress

Krenkelser

r

Hva kan krenkelser være? (Mobbing, vold).I utgangspunktet kan hvem som helst bli utsatt for krenkelser eller mobbing. Boka Mobbingen psykologi peker imidlertid på noen tendenser som kan gjøre enkelte elever mer utsatt for å bli plaget eller plage andre. Forskning viser også noen er mer utsatt enn andre. Eksempler på dette er identitetsbasert mobbing, som er mobbing knyttet til gruppebaserte fordommer om nedsatt funksjonsevne og etnisitet, men også om religion, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og lignende.https://laringsmiljosenteret.uis.no/skole/mobbing/forebygge-mobbing/aktivitetsplikten-i-praksis-article117316-21054.html

a

Aktivitetsplikten 9A

r

Hva sier styringsdokumenter i forhold til ivaretakelse av elevenes psykiske helse?1. AktivitetspliktenAlle plikter å si ifra dersom de ser at det skjer krenkelser. Rektor må sette inn tiltak og evaluere dette som oppfølging.1. august 2017 ble opplæringslovens kapittel 9 A endret. Det er den delen av skolens lovverk som handler om elevenes skolemiljø. Noe av det mest sentrale i lovendringen er aktivitetsplikten.Aktivitetsplikten gjelder for alle som arbeider eller utfører en tjeneste på skolen. Aktivitetsplikten skal videre sikre at det skal nytte for barn og ungdom å si fra dersom de ikke opplever skolemiljøet trygt og godt, og den skal ivareta involverte elevers rett til å bli hørt.Aktivitetsplikten omfatter flere delplikter for skolen, som plikt til å følge med, plikt til å gripe inn, plikt til å varsle, plikt til å undersøke og plikt til å iverksette og evaluere tiltak slik at eleven igjen får et trygt og godt skolemiljøKilde

a

Frafallsproblematikk

r

-Lenketil noen relevante rapporter om frafallsproblematikk30% frafall i videregående skole- Frafall. Det gjelder særlig gutter.- Psykisk helse er en del av problematikken.- FYR-prosjektet.

a

Sosialisering og oppvekst (eleven i samfunnet)

r

Sentrale teoretikere som er relevante for sosialisering og oppvekst- Bronfenbrenner.

a

Digital oppvekst

r

- Sjekke tall som viser til hvor mange som er asosiale og sliter med at de er ensomme selv om de deltar mye på nettet.

a

Digital mobbing

r

Nettvett i forhold til digital mobbinghttps://brukhue.no/

a

Identitet

r

Sentrale begreper knyttet til identitetSelvverd. Artikkel om selvverd.Å ha tro på elevenRosenthaleffektenSentrale teoretikere.Erik Eriksson sinteori om identitetsutvikling

a

Barnekultur

a

Ungdomskultur

a

Barn i vanskelige livssituasjoner

r

- Olav mener vi bør fokusere på Paragraf 9A. Skolen som system må ha en oppfølgingsplan.

Didaktisk kompetanse

r

Overordnede og generelle prinsipper og kunnskap om på undervisning og "oppdragelse".Didaktisk modellDidaktisk relasjonmodell /Helhetsmodellen. Relevant å bruke i planlegging, gjennomføring og analyse av undervisning - aktuell både i pedagogikk g fagdidaktikk.

Tolke læreplan

r

Goodlads læreplannivåer

Vurdering

r

Viktig å kunnevurderingsforskriftenAktuell litteratur- Roar Engh (Elevvurdering)- Assessment for learning (Paul Black, ….. William Dylan) Sterkt anbefale denne boken.Om vurderingsbegrepetOm begrepet vurdering. Betyr å verdsette, prissette. Vurderingsbegrepet er omfattende. Det dekker både kontroll, rangering og veiledning. Den mest framtredende hensikten med vurdering har antakelig vært kontroll, men vi ser i dag en forskyvning fra kontroll til å ha mer fokus på veiledning (vurdering for læring). Mange begreper knyttet til vurdering: Begrep; summativ, formativ, underveis- og sluttvurdering, hverandrevurdering og medelevvurdering framovermelding/tilbakemelding, prosessvurdering, individvurdering, ipsativ-, gruppe-, norm- og målrelatert vurdering,  Formål med vurderingPrinsipper for vurderingUtforming av læringsmålKjennetegn på måloppnåelse- positivt uttryktVurderingskriterier og kjennetegnVerktøy for vurderingElevmedvirkningUtdanningsdirektoratet har lageten ressursom vurdering for læring. Her er det også mange videoer.Det handler om at elevene må få utvikle egne vurderingskriterier. De lærer mer om vurdering ved selv å gjøre vurderinger, men dette krever et nytt vurderingsspråk.Vurdering for læring /Formativ–Ser fremover, brukt til å bestemme neste trinn i undervisning og læring. Fører til nye handlinger på basis av analyser og tolkning av tidligere vurderinger. –Publikum er lærere og elever i klasserommet. Gyldighet bundet til en kontekst–Tider: kontinuerlig. Som en del av all undervisning–Bruker ord til å tilpasse tilbakemelding–Elevmedvirkning er nødvendig. Involverer elevene i fastsetting av kriterier.–Relaterer til elevens progresjon og kriterier. Vurderinger gjøres som kan være individsentrert eller kriteriumsentrert. Bruker metoder der gyldighet i forhold til et individ er viktigere enn gyldighet i forhold til en gruppe eller nasjonale kriterier. Pålitelig i forhold til eleven. (Black & Wiliam, 1998; Stiggins, 2002; Gardner, 2006). - Man skal ha et fokus på dettet både på ungdomsskolen og videregående skole selv om karakterer er mer i fokus.Et eksempel er Elvebakken som bare gir karakterer til slutt.Videoforedrag ved Tony Burner:https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/filmer/Foredrag/praksis-i-skolen/tony-burner-vhogskolen-i-sorost-norge-forstaelser-praksiser-og-endringer-av-vurdering-for-laring/- Video om vurdering for læringhttps://vimeo.com/207295259- Grad av foreldrekontakt. Krav om at alle elever skal ha en elevsamtale

a

Vurdering av læring

r

Læreren står til ansvar overfor storsamfunn og myndigheter •Vurdering av læring /Summativ–Ingen elevmedvirkning–Publikum er utenfor skolen–Tider: periodisk, fastsatt langt i forveien–Bruker karakterer, prosenterRelaterer til kriterier og standarderForekommer ved spesielle milepælerForholder seg til kriterier fastlagt nasjonalt eller for en gruppe Betydning av kvalitetssikringPålitelighet i forhold til mål for en gruppe blir viktigstPålitelighet i forhold til sammenligninger.Til bruk for ansvarliggjøringGyldig på tvers av konteksterStandpunktvurdering• Elevens samlede kompetanse når man serlæreplanen under ett• Hvordan kommer vi fram til den «samledekompetansen»?• Bredt vurderingsgrunnlag: fra flere ogulike vurderingssituasjoner• Hvor er eleven nå som jeg skal setteen samlet vurdering?• Elevene viser kompetanse gjennomåret også utenom prøvesituasjoner

Vurdering for læring

r

elevsamtaleloggskrivingegenvurdering

a

Hverandrevurdering

r

•Om medelev-vurdering:      tilbakemeldinga er på et språk som eleven forstår     elevene lærer av å ha lærerrollen og å vurdere andre     læreren får frigjort tid til å observere, reflektere og finne fram til løsninger på utfordringer     eleven får rask tilbakemelding i klasserommet     både den som vurderer og den som blir vurdert lærerEksempler på hverandrevurdering - undervisningsoppleggTo og to lager sammendragElevene underviser hverandre i temaet som de har skrevet sammendrag om(mk. Skapes en forventning om at alle gjør det).

Å gi tilbakemeldinger til elevene

r

Det er forskriftsfestet at elevene skal få gode og relevante tilbakemeldinger.Elevene og lærlingene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Les om å gi elevene gode faglige tilbakemeldinger.Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. (mk. fremovermeldinger)Les om å gi elevene gode faglige tilbakemeldinger.Hattie vektlegger betydningen av tilbakemeldingerGod tilbakemeldinger har stor betydning for elevenes prestasjoner og bør gi svar på 3 spørsmål: 1. Hvor skal jeg? (målet), 2. Hvor er jeg? (i dette arbeidet), 3. Hvordan skal jeg gå videre? (Hattie 2007).

a

Gode tilbakemeldinger

r

Ros- Generell ros vs konkret ros (Generell ros virker ikke nødvendigvis motiverende).- Alltid fremhever noen positive ting ("two stars and a wish").- Huske å rose gruppen.- Ros offentlige. Ris privatKritikkHvordan skal man gi kritikk?

Utviklingssamtalen

r

Hva sier lovverket om utviklingssamtalenMan kan gjennomføre mange typer utviklingssamtaler. En ny type utviklingssamtaler som er blitt mer populært er elevstyrte utviklingssamtaler? (jmf. Hva de har fått til i Canada). 

Elevsamtalen

r

Hvorfor?Demokratisk kompetanseFormelle/uformell elevsamtaleKvalitet i elevsamtalenForutsetninger som styrker læringsmuligheten i elevsamtalenAktuelle ressurs:http://www.godskole.no/verktoy/elevsamtalen

a

Å forstå hva man skal lære

r

Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurderingsforskriften vektlegger også at:I forskrift til opplæringsloven står det at det skal være kjent for elever og lærlinger hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen (§3-1). Når elevene og lærlingene vet hva de skal lære og hva de blir vurdert etter, blir også vurderingen mer forutsigbar for dem (Kilde).Mer tid til metasamtale om læringmålElevene blir bedre i stand til å vurdere eget arbeid (Moen and Jensen)

a

Egenvurdering

r

Denne videoen over viser eksempler på bruk av både egenvurdering og hverandrevurdering (Kilde).Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Egenvurdering er forskriftsfestet.§ 3-12.EigenvurderingEigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.Egenvurderinger også viktig for utvikling av læringsstrategier og metakognisjon. Dette krever at elevene kjenner til hvilke mål de skal nå i læringsprosessen. Det er også mulig å legge det opp slik at elevene kan ha innvirkning på utformingen av læringsmål og vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i form av eksempler, forklaring, drøfting. Elevene har vært med på å drøfte hvilke arbeidsmåter som egner seg best. Elevene blir deltakere i vurderingsarbeidet og deres egne vurderinger blir tema i drøfting med lærer/medelever. Denne drøftingen fremmer refleksjon over egen måte å tenke på.Eksempler på egenvurderingI et annet eksempel får elevene være med å velge 30 spørsmål til en prøve. Og så velger læreren 20 av disse spørsmålene (Moen og Jensen - foredrag).Spørsmål - egenvurderingVed egenvurdering vil det være naturlig at man ser sitt eget arbeid i stand med spesifikke faglige læringsmål. I tillegg er det mulig å la elevene ta stilling til mer generelle spørsmål om læringsprosessen.•Refleksjonsspørsmål 1 Har jeg forstått hva læreren har sagt?•Vet jeg hva jeg skal lære?•Hvordan bør jeg arbeide for å lære det?•Hva tror jeg at jeg klarer å få til?•Trenger jeg hjelpemidler?•Hvem kan hjelpe meg?•Refleksjonsspørsmål 2•Hva gjorde jeg for å løse oppgaven?•Hva har jeg lært?•Hva var interessant for meg?•Hva var vanskelig?•Hva bør jeg arbeide mer med og hvordan bør jeg gjøre det?•Hva klarte jeg selv?•Hva fikk jeg hjelp til og hvem hjalp meg?•Hvordan kommer det jeg har lært til nytte?•Generelle refleksjonsspørsmål•Hva er et godt læringsarbeid?•Hvordan har jeg bidratt til at andre elever har lært?•Beskriv din egen arbeidsinnsatsHentet fra lysbilde til Geir Luthen som en del av undervisningen om vurdering for læring.Kilder   ”Elevvurdering”, Høihilder”Vurdering for læring i klasserommet”, Slemmen.

a

Arbeidsmåter

Prosjektarbeid

r

ElevprosjektEksempler på elevprosjekt på Ringstabekk skole. Pedagogisk entreprenørskapHvordan kan skolen drive med aktiviteter som fremmer entreprenørskap?Hva menes med pedagogisk entreprenørskap?Hvordan kan entreprenørskap skape et aktivt samspill mellom skolen og lokalmiljøet?På hvilken måte er entreprenørskap forankret i skolens styringsdokumenter?På hvilken måte kan entreprenørskap kobles opp mot pedagogisk teoriskolens rolle og mandat i samfunnetHva er entreprenørskapskompetanse?Hvordan legge til rette for entreprenørskap i skolen?tverrfagligHvordan kan entreprenørskap bidra til å utvide skolens læringsarena?Hvordan kan entreprenørskap settes i sammenheng med «livslang læring?Litteratur om prosjektarbeid og pedagogisk entreprenørskap- Kap. 12.6 Tema- og prosjektorientert undervisning. Imsen, G.(2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk.- Ødegård, Inger Karin Røe (2014). Pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanning (13 sider i Kompendiet).- Mathisen, Petter (2001). Fra skipper til los. Læreren som prosjektveileder. Perspektiver på L97. Red.: S.S. Hovdenak. Gyldendal Akademisk.

a

Formidling av fagstoff

r

- Stemmebruke.- Klasseledelse.Hvordan gjøre en god presentasjon?http://www.presentationzen.com/

a

Elevsamarbeid

r

Hvordan elever kan lære av hverandre og stimulere hverandre kan det leses om i Kompendiet: Ivar Bråten og Anne Cathrine Thurmann-Moe: Den nærmeste utviklingssonen som utgangspunkt for pedagogisk praksis:, spesielt under avsnittet Community of Learners, med henvisning til Brown (1994) om resiprok (gjensidig) undervisning og puslespill. Artikkelen har også interessante innspill når det gjelder imitasjon og modellæring mellom elever.Vi henviser også til mer sosiologiske forhold om hvordan elever påvirker hverandre på godt og vondt: Se De uformelle regissørene i Imsen 2015:463 (Elevens verden kap. 15).Litteratur om samarbeidslæring- Ellers er det en enkel bok fra Pedlex om Samarbeidslæring i klasserommet. Metoder og øvelser.(2018) Forfatter Robert Mjelde Flatås: Innholdsfortegnelsen forteller mye!https://www.pedlex.no/artikkel/sg18/samarbeidslaring-i-klasserommet/- Ellers har Johnson & Johnson skrevet mye om Cooperative Learning.- Merk også at "hverandrevurdering" også kan være viktig under temaet elevsamarbeid.- Kap. 12.8. Å lære gjennom ansvar og samarbeid (s.421-423). Imsen, G.(2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk:-

a

Plenumssamtalen

r

Plenumssamtalen

Å gi tilbakemeldinger

Rammer

r

Rammerlærerressusrerutstyrfag/klassetrinn/skole, etc

Fagdidaktikk

r

Undervisningsmåter for elevene) og - metoder (for lærerne)Kjerne-elementer og læringsmålValg av fagstoff NB! Samarbeid og lokal læreplanog ellers relevante refleksjoner i henhold til kategoriene i didaktisk relasjonsmodell, hvor ikke minst elevenes læreforutsetninger og lærerens kompetanse betyr mye.

Styring av skolen (opplæringlsov og forskrift)

r

Opplæringslov og forskrift

a

Kunnskapsløftet 2020 (Fagfornyelsen)

Overordnet del

a

Demokrati og medborgerskap

r

Demokrati og medborgerskapFagfornyelsen(Udir.no): Kap. 2.5.2Profesjonsdag, Onsdag 11.september 2019. Tema: Demokrati og medborgerskap. Skolevalg. Ansvarlig Ronald Nolet og Karl Arne Korseberg.Wikiboksideom demokrati i skolen.-Nyhetsartikkelsom viser rapport om at folk ikke synes det er like viktig lenger å bo i et demokrati.

a

Folkehelse og livsmestring

a

Bærekraftig utvikling

r

Ressurssider om bærekraftig utvikling- FN-sambandet.

a

Dybdelæring

a

Grunnleggende ferdigheter

r

LesingSkrivingRegningMuntlige ferdigheterBruke digitale verktøyBruke digitale verktøy- Tankekart for pedagogisk bruk av digitale samarbeidsverktøy.KilderBaltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (Red.) La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. (s.133-161) (Kapittel 5).Artikkel

a

Sosial kompetanse

Skolens funksjoner

r

Skolens innholdHvilke fag skal man legge vekt på i skolen?Hvorfor kommer fagfornyelsen nå?- Følge med i tiden: klimautfordring, det digitale samfunnet, globale utfordringer, fagpresset, etcSkolens rolle som kunnskapsformidlerIdéhistoriske perspektiver på skolens innhold (kapittel 11.2 i Gunn Imsen. Lærerens verden)- Den formidlingsorienterte tradisjonen- Barnesentrerte tradisjonen- Aktivitetspedagogikk- Likeverdighet gjennom dialog- Nyttehensynet (s.352)Skolen som tilpasning til samfunnetSkolen som motkulturSkolen som det man ønsker samfunnet skal bli- Skole som en møteplass for foreldre og familier. - Utdanne morgendagens borgere

Reduksjon av sosial ulikhet

r

Osloskolen ser ikke ut til å redusere sosial ulikhet i motsetning til hva politkerne har hevdet:https://forskning.no/skole-og-utdanning/reduserer-oslo-skolen-sosial-ulikhet/326633

a

Skolen som organisasjon

Om overganger

r

Lenke til ressursside om overganger.

a

Skolekultur

Skoleutvikling

r

Hva sier læreplanen om skoleutvikling?Punkt 3.5 i overordnet delProfesjonsfellesskap og skoleutviklinger veldig relevant. Den får frem at kollegalæring i skolen er blitt viktigere enn noensinne.KilderImsen, G.(2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk:- Kap. 16. Skoleutvikling og kvalitetsutviklingRessurssideom IKT og skoleutvikling.Hargreaves og Fullan.Skolen som lærende organisasjon-Videopresentasjonom skoleutvikling med Roald Jensen.

a

Skolevurdering

r

- PISA- Nasjonale prøverosv.- ElevundersøkelsenImsen 2016, kap 16.4-

Norsk skolehistorie

r

Norsk skolehistorie fra 1959 og fram til i dag!1959: Felles lov for by og landsfolkeskolen, heimkunnskap, forsøk med 9-årig ungdomsskole1964: Forsøk med linjedelt ungdomsskole i stedet for real- og framhaldsskole1969: Lov om grunnskolen, 9årig grunnskole i hele landet1974: Mønsterplan for grunnskolen, ingen kursplandifferensiering i øverste klasser, ingen minstekrav i noen fag, men planer for alle fag.1975: Kommunen utvidet ansvar for å gi funksjonshemmede opplæring. Integrering av grunnskolelov og lov om spesialskoler til en ny felles grunnskolelov1987: Mer praktisk, sosialt og kulturelt arbeid, mer av planarbeidet gjort på hver skole. Ny mønsterplan for grunnskolen (M87)1994: Læreplan for videregående opplæring, mer åpen, mindre detaljert (Reform 94)1997: Felles læreplan for grunnskole og videregående opplæring. 10-årig skole og skolestart for 6-åringer . Rett for alle til videregående opplæring2006: Kunnskapsløftet, med kompetansemål (kunnskapsmål og ferdighetsmål) for flere trinn samlet.2020: Fagfornyelsen. Ny overordnet verdi- og prinsippdel. Nye planer for fagene. Vekt på dybdelæring. Et eksempel på ettidslinjeverktøyom norsk skolehistorie (tiki-toki)Skolens rolle og funksjon (historisk, samfunnsutvikling, skolepolitisk ideologi)Lærerrollen, elevrollen, læringsmiljøSkolens ekspansjonEnhetsskoletanken kjønn, klasse, etnisitet, differensiering, tilpasset opplæringUndervisningens mål, innhold og organiseringMorgendagens skole

a

Enhetsskolen

r

Enhetsskolen vs fellesskolen (den flerklturelle skolen)

Floating topic