KAP 4 BARN OG UNGES BEHOV, VELFERD OG LIVSMESTRING

Honelako gehiago

Naturfag/kulturlanskap og samane

Solveig Galtung Femsteinevik Femsteinevik‑k egina

Kommunikasjon i en mediemettet verden

Espen Dyngeland‑k egina

Hvilke nivå er bildet ditt på. Fin sub-modalitetene i bildet ditt!

Torill Elise Iversen‑k egina

Kapittel 7-Syrer og baser

Dominika Malgorzata Kupska Kupska‑k egina

KAP 4 BARN OG UNGES BEHOV, VELFERD OG LIVSMESTRING

ERIK HOMBURGER ERIKSON'S TEORI

Fase 1: Grunnleggende tillitt kontra mistillit, 0-1,5 år Fase 2: Selvstendig vilje kontra skam og tvil, 1,5-3 år Fase 3: Initiativ kontra skyldfølelse, 3-5 år Fase 4: Arbeidslyst kontra mindreverdighetsfølelse, 6-12 år Fase 5: Identitet kontra identitetsforvirring, Ungdom 13-20 år Fase 6: Intimitet kontra isolasjon, Tidlig voksen, fra 20 årene Fase 7: Generativitet kontra stagnasjon, Voksen Fase 8: Integritet kontra fortvilelse, Alderdom

For å forstå hva som er barn og unges behov i ulike aldre, og handler om hvordan menneskets indre utvikling og personlighet formes og påvirkes av omgivelsene våre. Det er åtte ulike utviklingsfaser fra fødsel til død, der hver fase har en potensiell krise som må løses for at utviklingen skal være positiv. Dersom behovene i de ulike fasene ikke blir dekket, kan det ha negativ effekt på utviklingen

HVORDAN PÅVIRKER VELFERD OG LIVSMESTRING BEHOVSDEKNINGEN?

For å kunne vurdere sammenhenger mellom behovsdekning, velferd og livsmestring må man kunne vurdere hvordan faktorer i miljøet både skaper behov og gir muligheter eller begrensninger for hvordan vi får dekket behovene våre.

Relativ fattigdom: Det å mangle ressurser til å ha en levestandard som er sammenlignbar med de fleste andre i samfunnet.

Hvordan vi har det og hvordan vi lever påvirker hvilke behov vi har.

MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE

Selvrealisering Behov for selvrespekt Sosiale behov Trygghetsbehov Fysiologiske behov

Handler om menneskers behov. Behovene er delt inn i fem ulike nivåer med to hovedområder: mangelbehov og vekstbehov.

Abraham Maslow

DEN BIOPSYKOSOSIALE MODELLEN

Sosiale faktorer: At foreldrene har dårlig økonomi på grunn av lavtlønnet arbeid, at familien bor i et nærmiljø med en del kriminalitet og få ressurser, for eksempel mangel på fritidsklubb eller andre sosiale møteplasser, eller at mange i nærmiljøet bor i små boliger med lite rom for å besøke hverandre, er mulige sosiale faktorer. Mangel på positive rollemodeller, problemer med å skaffe seg og holde på venner, og at individet og de sosiale gruppene individet er en del av, har lav sosial status kan også påvirke en depresjon.

Psykologiske faktorer: Lavt selvbilde, lav mestringstro, dårlige erfaringer fra skolen som svake karakterer og lav mestringsfølelse kan være psykologiske faktorer som kan medvirke til depresjon.

Biologiske faktorer: Hormonforstyrrelser og forstyrrelser i nervesystemet kan for eksempel gi lavt nivå av hormonet serotonin, som kan påvirke depresjon og gi søvnproblemer. Andre biologiske faktorer kan være utmattelse, smerter i nakken og lite fysisk aktivitet.

Nyttig for å vurdere sammenhenger mellom behov, velferd og livsmestring. Modellen viser hvordan biologiske, psykologiske og sosiale årsaker til atferd henger tett sammen og påvirker hverandre gjensidig.

George L. Engel

VELFERD OG LIVSMESTRING

Folkehelse: Helsetilstanden i en befolkning. Folkehelse handler om hvordan du og vi alle har det; helse, fravær av sykdom, mestring, trivsel og livskvalitet. Det handler om hvordan befolkningens helsetilstand er, og hvordan helsen fordeler seg blant oss.

Oppvekstmiljø: Påvirkningen fra de ytre faktorene i miljøet du vokser opp i, for eksempel tilgangen på materielle goder og psykologiske og sosiale faktorer