Læring

Mer av detta

kapittel 8 Læring

av Freakyx64 Freakyx64

Driver`n

av Ulf Skauli

Kreativitet og skaperglede - sikkerhetskopi 090419

av Lene Stigen

skole tur

av Marius Kokkersvold Kokkersvold

Læring

Læringens hva, hvem, hvor og når

Læringens hva

Det som læres kan deles inn i 3 brede kategorier

Faglige begreper og praksiser som ofte er et resultat av formell utdanning

Spontane begreper og handlingssekvenser som læres i hverdagslivet

Betingede responser og vaner

Læringens hvem

Individuelle forskjeller - biologisk og motivasjon

Læringens hvor

Ikke statisk, men stadig skiftende

Mikro-, makro- og samfunnsnivå

Situasjonsforankret - fysisk, sosialt og kulturelt miljø

Læringens når

I stadig utvikling

Læring i hverdagen vs. i skolen

Induktiv læring

Skjer med utgangspunkt i erfaringer – fra erfaring til generell kunnskap. -> Læring i hverdagen

Deduktiv læring

Starter med forklaringene, regelen eller begrepene, eller den generelle kunnskapen, deretter konkretiseres kunnskapen gjennom eksemplifisering -> vanlig i skolen

Undervisning

Planlegges ut fra didaktiske vurderinger/kunnskap om hvordan undervise, hvordan kontakt med elevene skapes og hvordan skape interesse. Kunnskap om hvordan læring blir mulig.

De didaktiske spørsmålene hva, hvorfor, hvordan, hvor og når er sentrale

Deweys metafor om undervisning-læring som salg-kjøp

Dersom ingen har lært noe, har heller ingenting blitt undervist

Dersom ingen har kjøpt noe, har heller ingen solgt noe

Undervisning i lys av danning

Dewey vektla sosial vekst og utvikling hos elevene

Herbart relaterte den til oppdragelse

Den didaktiske relasjonsmodellen: Elev, mål, rammer, arbeidsmåter, innhold, vurdering

Den didaktiske trekanten: Innhold, lærere, elever

Undervisning som intensjonal handling der elever og lærere interagerer om et innhold

Læring i læreplanen

Fagfornyelsen - LK20

Sosial læring

Livslang læring

Lære å lære: «Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis.»

LK06: legger et helhetlig syn på læring til grunn for undervisningen (Lillemyr, s.50)

Definisjoner

En vid definisjon: "Når ett eller flere menneskers forståelse eller atferd endrer seg som et resultat av indre eller ytre erfaringer, kan vi snakke om læring"

Kan betrakte de ulike perspektivene som utfyllende perspektiver som tar for seg ulike aspekter eller dimensjoner ved menneskelig læring, og gir dermed et mer helhetlig blide enn ett perspektiv alene.

Sosialt perspektiv: Vektlegger endringer i flere menneskers atferd og forståelse som et resultat av sosiale, felles erfaringer.

Kognitivt perspektiv: Vektlegger endringer i enkelt- menneskets forståelse som et resultat av indre, ikke-observerbare prosesser

Tilegnelsesmetafor: en grunnleggende forestilling om at læring foregår ved at individet tilegner seg eller konstruerer forståelse ved at ny informasjon integreres med tidligere kunnskap (assimilasjon og akkomodasjon).

Hukommelse

Sentralt fra 1970-tallet og utover

Behavioristisk perspektiv: Vektlegger endringer i enkeltmenneskets atferd som et resultat av ytre, observerbare hendelser (erfaringer).

Stimuli og respons

Sentralt i første halvdel av 1900-tallet