Bæck, 2005: Skolen som en arena for å aktivere kulturel kapital: Forstå forskjeller i foreldreinvolvering i skolen.

Meer zoals dit

En bærekraftig befolkningsvekst 10G

door Suheyb Mohamed Abdisalan Abdisalan

Problemstilling; Korleis kan vi forebygge og verne mot uønska fråvær i skulen? (skulk og skulevegring)

door Øyvind Johnsen

Valg for livet

door Ane-Marthe Hansen Hansen

Fremmedspråklige elever

door Inger-Lise Midtstraum

Bæck, 2005: Skolen som en arena for å aktivere kulturel kapital: Forstå forskjeller i foreldreinvolvering i skolen.

Norge er et likestilt samfunn, men det er store forskjeller på sosiale og kulturelle forskjeller.

Videre: En ny generasjon nå har en ny approach til skolen enn vi er vant til. Blant annet digitalt. En ny utfordring for skolen. (Husk: skrevet i 2005)

Gapet kan dermed bli større mellom ressurssterke og mindre ressursterke foreldre. Viktig at læreren utvikler forståelse for sosiale forskjeller

Foreldreinvolvering i skolen er vist at er viktigere enn familiebakgrunnen for å gi barn suksess

Skolen har en avgjørende rolle

Derfor veldig viktig at læreren har et godt samarbeid til foreldre. Må være bevisste på forskjeller i kulturell kapital.

Altså bakgrunn som etnisitet, sosial klasse og rase.

Mors og fars involvering i skolen

Grad av utdanning har tydelig sammenheng med foreldrenes involvering

Foreldrenes involvering øker sjansen for elevens suksess i skolen

Mødre er mer involvert enn fedre

Norske skoler har helt ok til dårlige resultater. (PISA)

Norske skolen har ikke lykkes i å kompensere for forskjellene som finnes hjemme hos elevene.

Godt etablert forskjell på utdanningsnivå, preferanser og karriere på grunn av ulike sosiale og kulturelle bakgrunner

De som har høy sosial bakgrunn får bedre resultater i skolen, sammenlignet med de som har lav sosial bakgrunn (lav sosial kapital)

Stor forskjell på flinke og "ikke" flinke elever. Det er mange elever med lite kompetanse.

Læringsmiljøet er preget av mye forstyrrelser og mangel på motivasjon og disiplin

"middle class"-foreldre

Foreldrene ser på utdanning som et delt ansvar mellom skole, lærer og foreldre, i motsetning til arbeiderklasse-foreldrene.

De har ofte mer kunnskap om pensum, lover og regler, og selve utdanningssystemet. De har ofte den korrekte kulturelle kapitalen

Underemne

Foreldrene har større sosialt nettverk blant andre foreldre og kan dele informasjon med hverandre, samt kritikk og ros.

Foreldre med høy utdannelse kan skolens "lære-prinsipper". De kan simulere læringsprosessene hjemme og gi elevene et fortrinn på skolen. Det er også mer positive holdninger til skolen

Arbeidsklasse-foreldre

Studier viser til at disse foreldrene aktivt må bringes inn i systemet gjennom program og kurs, samt god kommunikasjonsteknologi. NB: dette kan også føre til mer variasjon mellom ressursfulle foreldre og de med mindre ressurser.

Mindre involvering i skolen.

Kan ha dårligere erfaringer selv med skolen

selv-eliminering: Elevene vil ikke prøve seg på høyere utdanning da de selv tror at de ikke får det til. Dette er både tillært fra tidligere feil og troen på at de ikke kan.

Blant annet på grunn av at foreldre med høyere utdanning snakker mer sammen med andre foreldre og kjenner flere andre. Derfor er de mer aktive med involvering på foreldremøte, mens arbeiderklassen ikke sosialiserer seg like mye, og derfor ikke får sagt sin mening.

Dårlige opplevelser selv i skolen

Minoritetsforeldres møte med skolen

Forstår ikke hvordan det norske skolesystemet fungerer

Habitus og kapital hos foreldre (etter Bourdieus teori)

Kulturell kapital: hvordan ressurser blir anerkjent sammenlignet med miljøet rundt. Hvilken kultur er den riktige i det miljøet, har mye å si for hvilke koder elever vil forstå

Habitus: ryggmargskunnskap. Er viktig for holdninger og væremåte. Formes ofte fra ung alder av foreldre

Fra barn er små, så de tar opp det meste fra foreldrene

sosial kapital

foreldre med større nettverk vil få mer informasjon om skolen fra andre foreldre, samt føler de at de kan være med å forme skolen